Here's the Black Flag Resynced release time for your region
Black Flag Resynced, the much-anticipated remake of the classic pirate-themed Assassin's Creed installment, is set to release shortly, letting us revisit Edward Kenway, kill a million British soldiers, and sink a navy's worth of ships. It's all in the name of plunder, though.
The remake is visually quite impressive, but there's also a bunch of new content, such as quests, pets, improved ship battles, and all sorts. Below, I'll run through when you can play, but also explain about preloading so you can hop right in on launch. truewildgame.com
Assassins Creed Black Flag Resynced release times for each region
Black Flag Resynced releases on July 9 with the exception of just a few regions. The console release times are slightly different, since it comes out midnight local time on those platforms, but as for PC, here's when you can play the game:
- West Coast US: 7 am PDT
- East Coast US: 10 am EDT
- UK: 3 pm BST
- Europe: 4 pm CEST
- Australia: 12 am AEST (July 10)
- New Zealand: 2 pm NZDT (July 10)
For any other regions, the image above lists most locations. You can find Black Flag Resynced's technical requirements on the Steam page.
Does Assassins Creed Black Flag Resynced have a preload?
Yes, Black Flag Resynced does have a preload option available and it's active right now, having started on July 7, meaning you can download it in advance on both PC and console. A good thing, too, since the game is reasonably large, requiring 65 GB available space.

2026 games: All the upcoming games
Best PC games: Our all-time favorites
Free PC games: Freebie fest
Best FPS games: Finest gunplay
Best RPGs: Grand adventures
Best co-op games: Better together
LiberNovo Omni Pro review
The LiberNovo Omni Pro is what happens when a very good first‑gen idea goes in for a polish rather than a full redesign. If you've read my original LiberNovo Omni review, you know the bar here is high. That chair is still the comfiest thing I've ever sat in for ridiculous work‑and‑gaming days. The Pro turns that same formula up a notch in a few key areas—materials, finish, and a couple of tech tricks—but it doesn't fundamentally change how it feels to sit in.
Day to day, comfort is still excellent. The cushions are plush but supportive, and I can go from writing to gaming without my back complaining. LiberNovo re‑engineered the seat with multi‑density foam, but if I'm honest, I can't say I feel a big difference. The original already nailed it, so the Pro feels more like a refinement than a really tangible upgrade here.
The bigger change is how well that comfort can now fit your body. You can choose a 45 cm or 48 cm seat depth at checkout, which is great if you've ever had a chair either cut into the back of your knees or stop awkwardly short of your thighs. Average‑sized folks will be fine on 45 cm; if you've got longer legs, 48 cm gives you more support under there. And if you're properly tall or need something truly built for bigger frames, LiberNovo's Maxis line is really the one you should be looking at first.
Fit (height) | 5'0"–6'1" (153–186cm) |
Fit (weight) | ≤300 lbs (136 kg) |
Fit(seat depth) | 45cm, 48cm |
Color options | Graphite & Glacier |
Materials | Hydrophilic Sponge Memory Foam, Multi-density foam, Elastic fabric, sponge |
Warranty | Five years (frame), two years (electronics) |
Price | $1,299 / £1,369 |
Buy if...
✅ You want premium ergonomic chair that isn't a Herman Miller: This is one of the most comfortable, premium‑feeling ergonomic chairs at this price
✅ You need cooling for your backside: you're constantly in hot rooms and need some chill
Don't buy if...
❌ You're on a tighter budget: The new features won't add much bang for your buck and comfort isn't vastly different
❌ You want longevity assurance: If you're wary of long‑term electronics reliability in your chair and need assurance
The big change you notice while actually using the chair is the new five‑position recline system: 105°, 115°, 125°, 135°, and 160°. Each angle is pitched as a "mode." Deep Focus at 105° is your upright, camera‑on posture. Nudge it back to 115°—Balance mode—and your spine and shoulders relax a bit without dropping you into lazy‑boy territory.
At 125° (Solo‑Work), you're in that natural lean‑back zone that suits long editing or deep‑work sessions. 135° (Soft Recline) is where I ended up with a controller in hand, still close enough to the desk to reach controls without overextending. Then 160° is Spine Flow, the full lay‑flat angle for power naps and the motorized OmniStretch spinal stretch.
On paper it's a smart, lifestyle‑based ladder of positions. In practice, the tuning isn't perfect. The jump from 105° to 115° feels a little abrupt and less smooth in motion than the original Omni's recline. Once you're actually settled into Solo‑Work or Soft Recline it feels fantastic, but it does give off a bit of "we added more stops for the spec sheet" energy rather than solving a problem I actually had.
Where the Pro does clearly earn its name is build quality and materials. Overall construction feels a notch tighter than the original: cleaner stitching, subtle design flourishes on the wheelbase, and noticeably less creaking from the backrest when you shift around. It feels less like a Kickstarter experiment and more like a polished production chair.
It feels like the right kind of overkill and looks stunning
The headline upgrade is that Gabriel Atlantic Danish fabric. Terrible branding, fantastic textile. It looks and feels genuinely premium—more high‑end task chair than shouty gaming throne—and it has the numbers to back it up: abrasion resistance rated for roughly a decade of heavy use, OEKO‑TEX certified, breathable, flame‑retardant, and machine‑washable without shrinking. In the real world, the question is how it handles crumbs, spills and kid‑induced chaos, and that's something only months and years of abuse will reveal. Right now, it feels like the right kind of overkill and looks stunning at my white Secretlab Magnus desk.
Ergonomically, most things are evolutionary. The 4D armrests are a bit less prone to spinning or drifting when you bump them, though they're still not perfect. The headrest has more adjustability and is lovely when you're reclined, but in a true upright focus posture it still doesn't come out far enough for my liking. It feels tuned first for lounging, second for locked‑in work.




The motorized lumbar system has been revised internally and should be more durable. The feel, though, is very similar to the OG Omni: you get depth adjustment but not height. If the default strike point doesn't line up with your lower back, it can still feel more like a mid‑back nudge than that sweet, targeted lumbar hug. In the reclined modes it's more forgiving; in upright, I still wish they'd added vertical adjustment.
Then there's the new party trick: Active Airflow Seat Ventilation. Under the seat is a centrifugal fan pushing air up through perforated foam and mesh, with two levels—Low and High—rated for up to 36 and 9 hours respectively off the built‑in 3000 mAh battery. There's a seat sensor so it automatically pauses when you get up and resumes when you sit back down, plus a memory function so it remembers your last setting.
Here's the thing: it's winter where I am, so I haven't been desperate for a cooled backside. When I did use it, the sensation is more of a gentle coolness than "there's a fan under my bum." I can see this being a genuine quality‑of‑life upgrade in summer or if you work somewhere hot, but right now it feels more like a clever extra than the killer feature that justifies the "Pro" price tag.





The sensation is more of a gentle coolness than "there's a fan under my bum"
The rest of the electronics story is thankfully boring in the good way. Battery life remains excellent; even with mixed use—occasional lumbar tweaks, the odd Omni stretch cycle, some airflow thrown in—I never got close to killing it. Like my Omni, I don't expect to be charging this one very often which is a great convenience.
What hasn't changed is the warranty, and that's the part that continues to bug me. You get five years on the frame and only two on the electronics, even though all the Pro‑specific magic lives in those electronics. LiberNovo promises better long‑term reliability this time around, but until these have been out in the wild for a few years, that's just a promise. And the optional footrest? Still the weak link. I didn't rate it on the original and it's effectively unchanged here: okay for lounging, not something I'd build my daily ergonomics around.
So where does that leave the Omni Pro? It's clearly the flagship of the range. You're paying extra for nicer fabric, cleaner finish, a more articulated recline and the cooling seat. Comfort, however, hasn't really moved on. This is still one of the most comfortable chairs I've used, but it doesn't feel noticeably comfier than the original Omni. The gains are mostly in polish and feel rather than in raw, "my back is changed forever" ergonomics.
Does it really earn the "Pro" badge? Sort of. It's the best, most premium expression of the Omni idea, not a ground‑up reimagining. If you want the nicest version and you're happy to pay for upgraded materials and the tech flourishes, the Omni Pro will absolutely treat you well. If you're more budget‑conscious, or simply less excited about motors and fans in the thing you sit on all day, the Omni SE suddenly looks very smart: you lose the electric lumbar and airflow, keep the core comfort and ergonomics, and save around $400. For a lot of people, that's going to be the real sweet spot.
Xbox skal angivelig ha brukt overskuddet fr Minecraft -spillene til å finansiere sine andre spillprosjekter
Det har sirkulert mange rapporter og rykter den siste tiden om hvordan Xbox har blitt ganske dårlig ledet gjennom årene, noe som har ført til den massive «omstarten» og en bølge av oppsigelser. Selv om vi vet at noen studioer gjenvinner sin uavhengighet og andre blir solgt, vet vi også at noen ikoniske utviklere blir rammet hardt av disse nedbemanningene, mens andre er i fare, men kanskje likevel blir solgt tilbake til grunnleggeren.
Nå har en rapport fra Bloomberg kommet, og den gir et grundig innblikk i Xbox’ utfordringer den siste tiden, med noen svært oppsiktsvekkende påstander i den ellers omfattende artikkelen. For det første står det direkte at fortjenesten Microsoft hentet fra Minecraft og Mojang ble brukt direkte til å «finansiere resten av spillporteføljen», noe den nye Xbox-sjefen Asha Sharma tydeligvis heller ikke var særlig fornøyd med, med tanke på at Mojang nå skal rapportere direkte til henne sammen med King, mobilutvikleren som sammen med Mojang har «flest aktive spillere» i Xbox-familien.
Rapporten påpeker også at beslutningen om å legge Call of Duty til Game Pass endte med at Xbox tapte rundt 300 millioner dollar i 2024, bare på grunn av tapte salg av serien på Xbox-konsoller og PC, mens PlayStation-salget av Call of Duty: Black Ops 6 utgjorde 82 % av det totale spillet salget for tittelen.
Det er vel unødvendig å si at «dårlig ledelse» kanskje er en litt for mild betegnelse når det gjelder Xbox de siste årene...
Dette tapet svir for Apple
Apple har tapt en viktig rettssak mot EU med den konklusjonen at selskapet fortsatt følge de omfattende kravene i Digital Markets Act (DMA)-lovplattformen som EU mener begrenser makten til de største teknologiselskapene, og gir konkurrenter bedre tilgang til de store plattformene, også kalt som portvoktere.
EU får medhold i EU-basert ankedomstol mot Apple
Den EU-baserte General Court avviste onsdag Apples søksmål mot klassifiseringen av App Store og iOS som såkalte «gatekeepers», digitale plattformer med en dominerende markedsposisjon som er underlagt ekstra strenge konkurranseregler.
Avgjørelsen er en betydelig seier for EU-kommisjonen, som de siste årene har skjerpet reguleringen av teknologigiganter som Apple, Meta og ByteDance.
Domstolen slo fast at Apples ulike App Store-versjoner på iPhone, iPad, Mac, Apple TV og Apple Watch utgjør en samlet plattformtjeneste. Retten mener også at butikkene har samme formål: å koble apputviklere med sluttbrukere for distribusjon av apper. Dermed støttes EU-kommisjonens vurdering om at tjenesten omfattes av DMA, og Apple klarte ikke å lure seg rundt, om de hadde klart det hadde det vært en stor seier.
Apple kritiserer EU-reglene
Apple er langt fra fornøyd med dommen, fordi selskapet hevder at Digital Markets Act går lenger enn det som er nødvendig, og advarer om at regelverket kan svekke personvern og sikkerhet. Det blir derfor spennende å se hva John Ternus, den nye sjefen fra 1. september, vil kjøre som strategi.
– Vi mener fortsatt at DMA går utover det som er lovlig og forholdsmessig. Regelverket truer flere tiår med personvern- og sikkerhetsbeskyttelse vi har bygget opp, og gjør brukerne våre mer sårbare, uttalte en talsperson for Apple i etterkant av dommen. Samtidig uttaler selskapet at det vil fortsette å «kjempe for personvern og innovasjon for europeiske kunder.»
iMessage-klagen også avvist, med en tvist
Apple forsøkte også å få domstolen til å behandle klassifiseringen av meldingstjenesten iMessage. Den delen av saken ble imidlertid avvist som ikke mulig å behandle. Årsak? Fordi iMessage foreløpig ikke er omfattet av de konkrete DMA-forpliktelsene, og at klassifiseringen derfor ikke har noen direkte juridiske konsekvenser for Apple på nåværende tidspunkt.
Apple har fortsatt mulighet til å anke dommen til EU-domstolen, men da kun på rettslige spørsmål. Det betyr at de iInntil videre betyr avgjørelsen at selskapet må fortsette å etterleve kravene i Digital Markets Act, blant annet regler som skal gjøre det enklere for konkurrerende tjenester og apputviklere å få tilgang til Apples økosystem.
Klage gegen LIV Golf: Erfanden zwei englische Firmen die Idee zur Super-League?


Zwei englische Unternehmen sind überzeugt, dass sie das Konzept einer globalen Golf-Liga erdacht haben, das später zum Fundament von LIV Golf wurde. Nun ziehen sie vor Gericht.
Die Geschichte von LIV Golf hat ein juristisches Nachspiel bekommen – und es reicht weiter zurück, als die meisten vermuten dürften. Zwei englische Unternehmen sind überzeugt, dass sie das Konzept einer globalen Golf-Liga erdacht haben, das später zum Fundament der von Saudi-Arabien finanzierten Serie wurde. Nun ziehen sie vor Gericht.
Wie ESPN unter Berufung auf Gerichtsakten berichtet, verlangen die World Golf Group (WGG) und die Premier Golf League (PGL) Schadenersatz in einer Größenordnung zwischen 210 und 630 Millionen US-Dollar. Beklagt sind LIV Golf, der saudische Staatsfonds Public Investment Fund (PIF), Golf Saudi sowie weitere Personen und Firmen. Die Vorwürfe: Vertrauensbruch und eine unrechtmäßige Verschwörung.
Die Klageschrift wurde nach Angaben von ESPN bereits am 16. April am Commercial Court in London eingereicht, ist aber nicht öffentlich zugänglich. Der Sender gibt an, eine Kopie erhalten und deren Echtheit über zwei mit dem Fall vertraute Quellen bestätigt zu haben. LIV Golf äußerte sich demnach auf Anfrage nicht.
"Eine plumpe Kopie der PGL"
Der Kern des Vorwurfs ist deutlich: Die Kläger sehen in LIV Golf, wie es in der Schrift heißen soll, eine "plumpe Kopie der PGL". Als Belege werden ausgerechnet jene Formatmerkmale angeführt, die LIV zu Beginn zum Markenzeichen machten – der gemeinsame Start aller Spieler über die Bahnen (Shotgun-Start), die zunächst nur 54 Löcher langen Turniere (inzwischen auf 72 Löcher umgestellt), die gleichzeitige Wertung in Einzel und Team, K.-o.-Runden in der Team-Meisterschaft sowie Franchise-Mannschaften aus jeweils vier Golfern samt Kapitän.
Neben den Unternehmen selbst nimmt die Klage auch zwei ehemalige WGG-Gründer ins Visier: Richard Marsh und Jed Moore. Ihnen wird vorgeworfen, ihre Treuepflichten verletzt zu haben, indem sie den Saudis beim Aufbau von LIV Golf halfen.
Von einer Idee aus dem Jahr 2009 zum Milliarden-Deal
Laut Klageschrift geht die Grundidee auf das Jahr 2009 zurück. Andy Gardiner soll damals das Konzept einer Welt-Golf-Liga entworfen haben, zunächst unter dem Arbeitstitel "Tour de Force World Championship". 2016 holte er Marsh als Berater an Bord, ein Jahr später kam Moore hinzu, Direktor bei der Sportmarketing-Agentur Performance 54. Im März 2018 startete die World Golf Group schließlich mit rund 30 Gründern; die Merchant Bank Raine Group sagte im August desselben Jahres 100 Millionen Dollar Anschubfinanzierung zu.
Der entscheidende Kontakt nach Saudi-Arabien entstand nach Darstellung der Kläger 2019 rund um das Saudi International. Moore wurde mit Golf-Saudi-Chef Majed Al Sorour bekannt gemacht, Moore und Gardiner trafen PIF-Gouverneur Yasir Al-Rumayyan. Man sprach über einen möglichen Einstieg des Staatsfonds – und Vertreter der saudischen Seite sollen später Zugang zu einem digitalen Datenraum mit vertraulichen Businessplänen, Finanzmodellen und Spielerverträgen erhalten haben.
Im November 2019 folgte laut Akten ein Term Sheet: Eine Milliarde Dollar für 40 Prozent Anteile, wobei der PIF davon 490 Millionen beisteuern sollte. Kurz darauf unterzeichnete Al-Rumayyan eine unverbindliche Absichtserklärung über eben diese Summe. Die Bedingung: Die Liga musste Spitzengolfer verpflichten.
Warum die Stars zögerten
Genau daran hakte es. Gespräche mit Namen wie Phil Mickelson, Justin Rose, Patrick Reed und Adam Scott wurden geführt, im Juni 2020 sollen elf Topspieler Vertragsangebote erhalten haben. Doch die Profis zauderten – aus zwei Gründen, die im weiteren Golf-Streit noch zentral werden sollten: die Drohung der PGA Tour mit Sperren und die Sorge, in einer neuen Liga keine Weltranglistenpunkte (OWGR) zu sammeln.
Als Ausweg suchte die PGL nach eigener Darstellung die Zusammenarbeit mit der DP World Tour, die als "sicherer Hafen" für gesperrte Spieler und als Weg zu OWGR-Punkten dienen sollte. Doch die europäische Tour entschied sich anders: Im November 2020 verkündete sie stattdessen eine strategische Partnerschaft mit der PGA Tour.
Vom Investor zum Käufer
Danach, so die Kläger, habe der PIF das Ziel gewechselt – weg vom Minderheitsinvestor, hin zum Käufer der PGL. Al-Rumayyan soll signalisiert haben, er wolle "den Touren eine Lektion erteilen" und dafür Milliarden ausgeben, verlange aber die volle Kontrolle. Über die Ablösesumme wurde offenbar hart gerungen: von zunächst 70 Millionen Dollar plus zehn Prozent Beteiligung über 55 und 35 Millionen bis zum Gegenangebot des PIF von rund fünf Millionen und einem Prozent. Marsh verließ die PGL schließlich im Mai 2021 und wechselte zu den Saudis, kurz darauf lehnte deren Seite die Forderungen der PGL ab.
Der Rest ist bekannt: Mit Greg Norman als CEO und der Zugkraft von Mickelson lockte LIV Golf Stars wie Jon Rahm, Dustin Johnson, Brooks Koepka und Bryson DeChambeau mit hoch dotierten Verträgen und 25-Millionen-Dollar-Preisgeldern. Das erste Turnier stieg im Juni 2022.
Ein Streit vor unsicherer Zukunft
Der Zeitpunkt der Klage ist bemerkenswert. Der PIF hat nach eigenen Angaben mehr als fünf Milliarden Dollar in LIV Golf gesteckt, ehe er Ende April erklärte, die Serie nicht mehr zu finanzieren. Der heutige CEO Scott O'Neil steht vor der Aufgabe, rund 300 Millionen Dollar aufzutreiben, um die Liga über diese Saison hinaus am Leben zu halten. Rahm, Johnson, DeChambeau und Mickelson sind weiterhin dabei – doch wie es 2027 weitergeht, ist offen.
Ob die englischen Firmen mit ihren Vorwürfen durchdringen, muss nun das Londoner Gericht klären. Fest steht: Die Frage, wer die Idee zur Golf-Revolution wirklich hatte, ist damit endgültig zu einem Fall für die Anwälte geworden.
The post Klage gegen LIV Golf: Erfanden zwei englische Firmen die Idee zur Super-League? appeared first on Golf Post.

